Noen spørsmål til to tekster av Inge Moslet

Jeg har lest to artikler av Inge Moslet: “Norskstudent” og “Norsklærer”. Begge tekstene er hentet fra Norskdidaktikk - ei grunnbok. Det er stor forskjell på høyskolelektor Moslets og mine kunnskaper og erfaringer når det gjelder norskundervisning; han er “gammel i gamet”, mens jeg er fersk og ubrukt på området. Av den grunn tenkte jeg først at jeg bare skulle lage noen “kontrollspørsmål”, men da jeg kom til side 30, fant jeg ut at jeg likevel kunne stille et par kritiske spørsmål…

Spørsmål til artikkelen “Norskstudent”:

1. Moslet tar utgangspunkt i tre “målområder” som er listet opp i norskfagets rammeplan i allmennlærerutdanningen (1998). Når det gjelder det første punktet, “Arbeid med språk og tekst”, beskriver Moslet et tosidig læringsmål. Hva innebærer det i praksis?
2. Hva er den praktiske forskjellen når vi sammenligner de to formuleringene “Kunnskap om språk og tekst” og “Kunnskap i språk og tekst i undervisningsperspektiv”?
3. Hvordan beskriver Moslet koblingene mellom tekstverden, tekstaktivitet, metatekstlig arbeid og et meta-meta-nivå?

Spørsmål til artikkelen “Norsklærer”:

1. Kjenner du igjen noen lærerroller fra da du selv gikk på grunnskolen i Moslets beskrivelse av ulike fagepoker og rolleendringer (“vakkernorsk“, “praktisknorsk“, “kritisknorsk”, “kreativnorsk” eller “her-og-nå-norsk”)?
2. På side 30 skriver Moslet at dagens barn mer enn tidligere generasjoner er “avskåret fra fortida og fratatt framtida”. Jeg forstår ikke hva forfatteren legger i at dagens barn er “fratatt framtida”. Gjør du?
3. På samme side skriver Moslet at mens tidligere undervisning la vekt på fremtidig belønning, er “barn av 1990-åra […] innstilt på behovstilfredsstillelse og sjølbekreftelse her og nå”. Mener du at det er barna som har forandret seg på dette området - eller tror du at utvikling fra norsktimer som “ventetid” til norsktimer som “væretid” for eksempel kan ha noe å gjøre med at lærerne var mer autoritære og hadde mer “kustus” tidligere? Hva synes du ellers om denne utviklingen?

Et ps ang. skrivemåte

Noe som tydeliggjør hvor nytt blogging er for meg, er at jeg ikke har bestemt meg for om jeg skal skrive blog med en eller to g-er. Først tenkte jeg at blogg var en fin fornorsking, slik jeg også skriver Internett med to t-er. Ser at Grüters-Eiken skriver blog, men blogging med to g-er. Hva synes dere? Blog eller blogg? Og hvis jeg først velger en g, bør jeg kanskje også skrive bloging?

Noen refleksjoner omkring blogging

Her er noen ord om hva jeg mener om og forventer av blogging. Jeg har lest to artikler om blogging som verktøy i skolen (Ruth Grüthers-Eiken: “ClassFronter og/eller Web-logs. Noen refleksjoner omkring digitale læringsverktøy i klasserommet” og Carina Näslund: “Verktyg för reflektion och textskapande i skolan”), og vil trekke inn noen momenter fra disse.

Jeg hadde hørt om blogging, men visste ikke hvordan en blog så ut eller fungerte før for en uke siden. Blogging som verktøy i undervisningssammenheng er følgelig en ny og spennende tanke for meg. (En digresjon: undervisning er for øvrig i det hele tatt noe nytt og spennende, siden jeg hittil verken har undervist eller stått foran forsamlinger i andre øyemed. Jeg har av pur sjenanse sneket meg unna enhver slik potensiell trussel - inkl. tre ganger jeg har vært forlover og skrevet sang for å slippe talen.)

Nå i startfasen har jeg ikke gjort meg opp så mange meninger om blogging, men har i utgangspunktet et åpent sinn, som det så fint heter. I første omgang er jeg svært fornøyd med å ha laget min egen blog, siden det gjør at jeg føler meg litt “moderne” tross mine førti pluss. Jeg er med, liksom. Har til og med lagt inn et bilde, siden det ville være trist om en hel nettverden skulle bli snytt for mitt blide åsyn… Grüters-Eiken opplever at eierforholdet elevene får til sin egen blog er en motivasjonsfaktor i seg selv i undervisningen. Det kan jeg godt forstå; jeg synes også det er stas å ha mitt eget sted på Internett. Dessuten filosoferer jeg en del over hvor bloggen min er når pc’en er avslått. Svever den rundt i kosmos i form av usynlige partikler? Sirkler den meskalinrusaktig rundt en planet i påvente av at jorden skal kalle? Ligger den på lur et konkret sted, klar for rask retrett og transformering til null og en ved mitt neste tastetrykk? Har den eksistens kun når den vises på en vilkårlig skjerm - og hvordan husker den i tilfelle at den fantes forrige gang?

Nå litt om hva jeg forventer av blogging. Det første som slår meg er at denne måten å kommunisere på synes å gi rom for en ledigere skrift enn jeg er vant til i faglige sammenhenger. Jeg bet meg merke i at Grüthers-Eiken argumenterer for at det skal være rom for chatte-språk i norsktimene. Selv om tanken på dette umiddelbart gir meg ståpels, har jeg som nevnt et sterkt ønske om å være moderne… Jeg har i utgangspunktet en indre motstand mot forkortelser som for eksempel “d” i stedet for “det” når jeg skriver sms‘er. Imidlertid har jeg snappet opp at jeg er avleggs og utdatert når jeg hevder at man bør skrive “ordentlig norsk” selv i tekstmeldinger, og har snarest tenkt å bli oppdatert og fleksibel angående dette. Derimot har jeg stor sans for “vanlige” (les: gammeldagse) forkortelser (som for eksempel “f.eks.“), i tillegg til at jeg ivrig benytter kryptiske forkortelser i egne notater (“mnsk“ i stedet for “mennesker“ etc).

Jeg synes muligheten til å gi respons ved å gå inn på de andres blogger teller positivt. Denne raske måten å kommunisere og gi hverandre tilbakemeldinger på passer meg bra. Grüthers-Eiken påpeker at hun ikke hadde fått elevene til å kommentere andres tekster hvis de hadde fått disse på stensil. Hun erfarer også at kommentarer fra medelever tvinger elevene til å forklare seg, i tillegg til at de har større effekt enn bare lærerkommentarer. Grüthers-Eiken mener at det er viktig at også læreren er aktiv når det gjelder å skrive kommentarer og refleksjoner. Siden jeg skal bli lærer og kanskje kommer til å bruke blog som undervisningsverktøy, er det fint at jeg blir kjent med denne samarbeidsformen ved å praktisere den selv før jeg eventuelt introduserer den i klassesammenheng.

En ny og positiv side ved blogging og nettbasert studium er at jeg slipper å ha så mange permer med notater og stensiler. Selvsagt må jeg ha noe på ark, men i mindre omfang enn før. Jeg er nå i ferd med å etablere en treenighet: min bærbare, Internett og jeg. Oss tre mot verden, liksom…