Noen spørsmål til to tekster av Inge Moslet
Jeg har lest to artikler av Inge Moslet: “Norskstudent” og “Norsklærer”. Begge tekstene er hentet fra Norskdidaktikk - ei grunnbok. Det er stor forskjell på høyskolelektor Moslets og mine kunnskaper og erfaringer når det gjelder norskundervisning; han er “gammel i gamet”, mens jeg er fersk og ubrukt på området. Av den grunn tenkte jeg først at jeg bare skulle lage noen “kontrollspørsmål”, men da jeg kom til side 30, fant jeg ut at jeg likevel kunne stille et par kritiske spørsmål…
Spørsmål til artikkelen “Norsklærer”:
Spørsmål til artikkelen “Norskstudent”:
- Moslet tar utgangspunkt i tre “målområder” som er listet opp i norskfagets rammeplan i allmennlærerutdanningen (1998). Når det gjelder det første punktet, “Arbeid med språk og tekst”, beskriver Moslet et tosidig læringsmål. Hva innebærer det i praksis?
- Hva er den praktiske forskjellen når vi sammenligner de to formuleringene “Kunnskap om språk og tekst” og “Kunnskap i språk og tekst i undervisningsperspektiv”?
- Hvordan beskriver Moslet koblingene mellom tekstverden, tekstaktivitet, metatekstlig arbeid og et meta-meta-nivå?
Spørsmål til artikkelen “Norsklærer”:
- Kjenner du igjen noen lærerroller fra da du selv gikk på grunnskolen i Moslets beskrivelse av ulike fagepoker og rolleendringer (“vakkernorsk“, “praktisknorsk“, “kritisknorsk”, “kreativnorsk” eller “her-og-nå-norsk”)?
- På side 30 skriver Moslet at dagens barn mer enn tidligere generasjoner er “avskåret fra fortida og fratatt framtida”. Jeg forstår ikke hva forfatteren legger i at dagens barn er “fratatt framtida”. Gjør du?
- På samme side skriver Moslet at mens tidligere undervisning la vekt på fremtidig belønning, er “barn av 1990-åra […] innstilt på behovstilfredsstillelse og sjølbekreftelse her og nå”. Mener du at det er barna som har forandret seg på dette området - eller tror du at utvikling fra norsktimer som “ventetid” til norsktimer som “væretid” for eksempel kan ha noe å gjøre med at lærerne var mer autoritære og hadde mer “kustus” tidligere? Hva synes du ellers om denne utviklingen?
posted by marit viktoria | 5:12 AM
3 Comments:
Hei!
Jeg kjenner at jeg har hatt dager da jeg har vært mer opplagt, men det er ikke så lenge til jul, så jeg får vel prøve å være pliktoppfyllende og grei fram mot den tid...
Jeg velger å gå til artikkelen som heter "Norsklæreren", og plukker ut ditt første spørsmål derfra. Det går som følger: "Kjenner du igjen noen lærerroller fra da du selv gikk på grunnskolen i Moslets beskrivelse av ulike fagepoker og rolleendringer ("vakkernorsk", "praktisknorsk", "kritisknorsk", "kreativnorsk" eller "her-og-nå-norsk")?"
Jeg har jo hatt flere typer norsklærere gjennom skolegangen, men for ettertidens minne har de på en måte smelta litt sammen. Jeg må derfor besvare spørsmålet ditt med utgangspunkt i en norskundervisning som i alle sine større og mindre deler har kokt sammen til en lett lunken grøt..!
Måten Moslet karakteriserer den typiske undervisningen innen vakkernorsken på, får meg til å innse at jeg har blitt utsatt for mye vakkernorsk! Utvalget av tekster jeg har vært i nærkontakt med, kan knapt kalles noe annet enn kanoniserte. Typisk er også at disse tekstene ble gjennomgått via høytlesning i klassen; det gikk på tur langs radene, og jeg har mang en norsktime kjent pulsen stige og ørene bli varme fordi jeg visste at det nærmet seg min tur til å lese... Konsekvensen var ofte at jeg leste litt lenger fram i teksten for å være bedre forberedt på den delen jeg forutså at jeg skulle lese. Det resulterte igjen i at jeg ikke hadde snøring på hva som var i ferd med å bli lest akkurat da... Så ja, jeg har lest mange norske klassikere, men jeg vet bemerkelsesverdig lite om hva de egentlig handler om..!
Også når det gjelder elevens tekster, tror jeg jeg ofte har blitt "offer" for vakkernorskinnfallsporten. Jeg har blitt utsatt for mye genrelære, gjerne lagt til uka før vi skulle ha større stilinnleveringer... Som Moslet også sier i sin artikkel, satte nok denne typen fokus på det regelmessige og "perfekte" sitt preg på elevenes holdninger til litteratur. Jeg ble prentet inn at det finnes god litteratur, og det finnes triviallitteratur. Enda i dag vegrer jeg meg for å stå fram i sosiale lag og si at Margit Sandemos "Sagaen om Isfolket" gir meg sabla god leselyst...
Hvis vi nå går over til praktisknorsken, føler jeg meg mektig fremmedgjort. Moslet peker blant annet på at "Møte- og diskusjonsteknikk skal vektlegges, likedan skriftlig referat og muntlig redegjørelse" (s. 23). Dette er ting jeg føler meg nesten påfallende hjelpeløs i. Så jeg har vel kjørt slalåm om lærere med en slik innfallsport til norskfaget...
Heller ikke kritisknorsken kjenner jeg meg som norskelev spesielt igjen i. Jeg tror muligens vi leste litt Morgan Kane en time, men det tror jeg er det nærmeste jeg har vært "det kritiske aspektet" (s. 26) i norsk.
Jeg må med litt skjelvne knær innse at heller ikke kreativnorsken har blitt betont i den norskundervisningen jeg har mottatt. Jeg har dog drevet med en del dramatisering av norsk litteratur, og det er kanskje et produkt av kreativnorsken?
Her-og-nå-norsken er jeg åpenbart for gammel til å ha bli undervist i. Men jeg håper jo på at jeg skal klare å ta denne innfallsporten i bruk når jeg selv skal ut og undervise i faget. Selv om gapet er svimlende stort mellom den undervisningen jeg har vokst inn i faget med og den undervisningen som er foreskrevet i dag...
Det ble et himla langt svar det her, men jeg kjente på meg at jeg ble mer og mer engasjert mens jeg skrev. Bra spørsmål, Marit Viktoria!
Monja
Hei, jeg velger ut det samme spørsmålet som Monja, det første i fra "Norsklæreren".
Jeg er 40 år, og hadde norsk i grunnskolen under "Kritisknorsken", men den ble ikke praktisert hos oss, "vakkernorsken" hang igjen der jeg vokste opp. (en liten bygd utenfor Hustadvika)Vi hadde som Monja sa, høytlesing, rekke for rekke. Men vi hadde en nyutdannet lærer, hun var både engasjerende og motiverende når det gjaldt skriving av egne tekster,og gramatikken kunne vi på rams. Kan ikke si at jeg noen "dårlige" minner fra norskundervisningen. Men må vel nevne "diktanalyse" fra videregående, hvis vi ikke kom fram til lærerens "riktige" analyse, ble det en toer...(Uff, der kom det et gufs fra fortida..;)
Hei Marit
Vi er nok barn av samme tid...Er helt enig i det du skriver i svaret ditt. Takk for fint svar.
Her i huset er det influensatid, halsen, nesen og høyre øre er helt tett...
Post a Comment
<< Home