Et par spørsmål ang. norskfagets danningspotensial
Jeg har lest kapittel tre i boka Det nye norskfaget: “Norskfagets danningspotensial i fortid og samtid“ av Laila Aase. Nedenfor har jeg laget et par spørsmål fra dette kapittelet.
Hva legger Laila Aase i begrepet “danning”?
Hvordan kan lærere praktisere norskfaget som et danningsfag?
posted by marit viktoria | 3:10 AM
3 Comments:
Hei!
Jeg må bare krype til korset og innrømme at jeg enda ikke har fått tak i boka. Dette blir det forhåpentligvis en ordning på når jeg drar til Trondheim på samling. Skal prøve å få kommentert så fort som mulig etter at ting har roa seg litt ned...
Takk for sist!
Tenkte jeg skulle bruke noen linjer til å besvare spørsmålene dine Og jeg skal prøve å holde det kort... Temmelig.
I følge Aase er danning en viktig samfunnsoppgave. Skolen tar del i denne prosessen, den er én av instansene som sørger for at vi får kompetente "borgere" som kan forstå og ta del i samfunnet de er en del av. Danning blir slik et demokratiserende system. Aase påpeker at danningen må skje i et prosessorientert perspektiv. Den er ikke låst, men endres over tid, alt etter hvordan samfunnet utvikler seg. Samtidig må danningen ta hensyn til historien, til det som har vært. Først da kan man tenke relasjonelt, og sette dannelsesprosessen i perspektiv.
Hvis jeg skal ta utgangspunkt i Aases ideer om hva danning er, er vel det viktigste en norsklærer kan gjøre for å ivareta danningsklausulen å våge å introdusere nye emner og hjelpemidler i undervisningen. Såvidt jeg kan se, er danningsideen godt ivaretatt i den nye læreplanen i norsk. Tekstbegrepet har vokst, og innbefatter mye mer enn den klassiske romanen, både i form og innhold. Faget har fått en nyorientering som i større grad inkluderer en type tekster som har relevans for elevene. Samtidig beskriver læreplanen at man ønsker elever som kan se sin moderne livsforståelse i kontrast til eller i sammenheng med det klassiske. Slik knyttes det moderne og det historiske sammen.
Flere norsklærere har hevet stemmen og hevdet at de har for liten kompetanse til å undervise i de nye emnene. Hvis de ikke våger å ta denne utfordringen, står kanskje norskfaget i fare for å miste sin posisjon som et danningsfag? Jeg tror ikke spranget trenger å være så stort. Norsklærerne har øvelse i å forholde seg til tekster. Det skal de gjøre i framtiden også. De er bare så heldige at de får utforske et rikere område av tekster. Kompetansen de allerede innehar kan fint brukes til å for eksempel analysere en musikkvideo. Den er like mye en fortelling som "Familien paa Gilje"... Har jeg forstått Aase rett, blir norskfaget et danningsfag idet lærerne tør å være oppdaterte.
Men dette ble jo ikke akkurat kort. Jaja. Jeg får prøve neste gang. Kanskje...
Her kommer svar på dine spørsmål.
Danning er etter Aasens mening en prosess sin er knyttet til kultur og historie. Hun sier videre at dette ordet er knyttet kulturavhengige verdier som endres.
I spørsmål nr. 2 spør du om hvordan lærere kan praktisere norskfaget som danningsfag. Aasen skriver at norskfagets særlige danningsoppdrag er å skape møteplasser mellom elvene og kunnskapen på en slik måte at elevene blir kompetente deltakere i tekstkulturen. Her må vi som skal bli lærere bli mye flinkere til å legge ting til rette for at elvene skal bli glad i og forstå norskfagets misjon...
Post a Comment
<< Home